Hopp til innholdet

Podkast

Hadde Stenersen et dårlig kvinnesyn?

To personer står foran en vegg dekket av malerier

Skrevet av: Anette Basso

Oppdatert

Foto: Dag Fosse / Kode

I den store Stenersen-utstillingen «Kan hende er det vakkert» møter du en hel vegg med malerier av nakne kvinner.

Hva sier denne om kvinnesynet til samleren? Er kritikken mot denne delen av utstillingen berettiget?

Vi nøster opp i temaet med den beste til å svare: Kurator ved MUNCH, Kari J. Brandtzæg.

Hun forteller mer om hvordan hun jobbet med utstillingen, hvilket miljø kulturradikaleren Stenersen var en del av, og hvem kvinnen Stenersen kalte «Synet» var.

Sort-hvitt foto av en mann i frakk og med hatt. Han ser mot høyre bildekant.

Rolf Stenersen. 1953. Foto: Arne F. Køpke. Riksarkivet.

Rolf Stenersen (1899–1978) var Norges mest profilerte samler av moderne kunst på 1900-tallet.

Den store utstillingen «Kan hende er det vakkert. Kunstsamleren Rolf Stenersen» vises på Stenersen til 27. august.

I utstillingen ser vi blant annet hvordan drift og erotikk er tema, og vi møter kulturradikaleren og den surrealistiske forfatteren Stenersen.

I ett av rommene kan publikum se en rekke kvinneakter fra samlingene hans.

Hva sier denne presentasjonen av kvinner malt av menn om kvinnesynet til Stenersen?

Og dysser utstillingen ned diskusjonen om det mannlige blikket i kunsten, slik kritikeren i Morgenbladet hevdet?

Det er vanskelig å forstå at en utstilling i 2023 fortsetter å fremme ideen om kvinnekroppen som et verktøy for den mannlige kunstnerens selvrealisering. Attpåtil er det oppsiktsvekkende at det vies så mye plass til aktmaleriet i en voyeuristisk kontekst, fremfor de få kvinnelige kunstnerne som også finnes i samlingen.

Justine Nguyen, Morgenbladet
En kvinne står foran en vegg i en utstilling, mens hun snakker inn i en mikrofon

Kurator Kari J. Brandtzæg ved åpningen av utstillingen «Kan hende er det vakkert. Kunstsamleren Rolf Stenersen». Foto: Dag Fosse / Kode

Et maleri av Edvard Munch, som framstiller en naken kvinne, som henger på en rosa utstillingsvegg

Edvard Munchs «Knelende akt» (1922-26). Fra utstillingen «Kan hende er det vakkert. Kunstsamleren Rolf Stenersen». Foto: Dag Fosse / Kode

En utstillingsvegg i rosa, med en rekke malerier, som alle framstiller nakne kvinner

Fra utstillingen «Kan hende er det vakkert. Kunstsamleren Rolf Stenersen». Foto: Dag Fosse / Kode

Portrett av kvinne med skulderlangt blondt hår. Hun ser i kamera.

Kari J. Brandtzæg er konservator/kurator ved MUNCH.

Hun har virket som kunsthistoriker og kurator ved flere sentrale kunstinstitusjoner i Norge, og ble i 2015 tildelt kunstkritikerprisen for utstillingen Krigens skygge. Politisk kunst i Norge 1914–2014.

Fra 2009 til 2013 var Brandtzæg doktorgradsstipendiat ved Freie Universität, Berlin og Universitetet i Oslo.

Les også