Hopp til innholdet

Nyheter

Lær mer om Rolf Stenersen

Sort-hvitt foto av en mann med hatt og frakk, som ser mot høyre.

Skrevet av: Anette Basso

Oppdatert

Rolf Stenersen. 1953. Foto: Arne F. Køpke. Riksarkivet.

Psykoanalyse, surrealisme og sprint:

Hva gjorde Rolf Stenersen når han ikke samlet på kunst? En hel del!

Mens utstillingen «Kan hende er det vakkert» forteller om samleren Stenersen, får du her et innblikk i andre deler av livet hans.

Investor og samler som 16-åring

Stenersen starter virksomheten som kunstsamler bare 16 år gammel. Dette gjorde han ved å selge unna konfirmasjonsgaver og leker for å etablere et investeringsfirma. Det første kunstverket han kjøpte var en tegning av Theodor Kittelsen, før han som 18-åring kjøper sitt første verk av Edvard Munch. 

Som 21-åring tjener Stenersen en formue på kjøp og salg av skipsaksjer. Fra 1920-årene etablerte han seg som aksjemekler og inngikk samarbeid med nederlandske bankierfirma.

Deltar i de olympiske leker

I 1919 blir Rolf Stenersen norgesmester på 200 meter. Året etter gjentar han bragden, og han deltar også i sommer-OL i Antwerpen.

Stenersen var også en dyktig tennisspiller. Tennis-motivet dukker også opp i forfatterskapet hans, som i en av tekstene fra «Godnatt da du», hvor jeg-personen har vunnet en tennisturnering for studenter i Oxford, hvor Stenersen selv hadde vært student.

Et maleri av Edvard Munch, som viser et portrett av Rolf Stenersen.

Edvard Munch: Rolf Stenersen (1925–26). Foto: © Munchmuseet

Stenersen og Reich

Rolf Stenersen gikk i analyse hos den berømte (og beryktede) legen og psykoterapeuten Wilhelm Reich, da sistnevnte hadde sitt opphold i Norge i 1930-årene. Han finansierte også arbeidet til Reich.

Faktisk planla Stenersen at funkisboligen Villa Stenersen, tegnet av Arne Korsmo, skulle tas i bruk som en seksualklinikk for Reich.

Reichs teorier om karakteranalyse og orgasmens betydning påvirket både Stenersen og flere andre forfattere i Norge, som Arnulf Øverland og Sigurd Hoel.

Senere snur Stenersens begeistring for den tysk-østerrikske psykoanalytikeren, og han tar avstand fra Reich som vitenskapsmann.

Fordømt av kritikerne og forbudt av nazistene

I 1931 debuterte Rolf Stenersen som skjønnlitterær forfatter med «Godnatt da du», skrevet i et nærmest surrealistisk språk.

Boken vakte oppsikt. Her skriver Stenersen om nevroser og galskap, om seksualfrustrasjoner og erotiske fantasier, og den blir fordømt som en «utuktig» utgivelse.

Faktisk omtaler en kritiker i Morgenbladet «Godnatt da du» som «skitne toalettskriblerier», og mente at:

«den skade en fordrukken voldtektsmann gjør et lite barn er liten, sammenliknet med den som (…) en Rolf Stenersen (…) kan gjøre ved sin litterære virksomhet».

Morgenbladet

Senere gir han blant annet ut bøkene «Stakkars Napoleon» (1934) og «Det likner kjærlighet» (1940). Disse skjønnlitterære utgivelsene ble forbudt av NS-myndighetene i 1941.

Motstandsmann og kodeknekker

Fram til 1940 arbeidet Stenersen med kodeknekking i Forsvarsdepartementet.

Under den tyske okkupasjonen av Norge engasjererhan seg i motstandskampen, og han formidler informasjon fra tyske antinazister til norske eksilmyndigheter. I 1942 flyktet han til Sverige, hvor han oppholdt seg til krigen var over. 

I mellomtiden okkuperte nazistene Villa Stenersen. De valgte å bruke funkisvillaen som barnehjem for barn med tyske fedre og norske mødre.

To menn i et sort-hvitt foto. En eldre Edvard Munch til venstre for Rolf Stenersen.

Edvard Munch og Rolf Stenersen. Foto: Anders Beer Wilse, 1938. Fra Nasjonalbiblioteket.

Villa Stenersen ble tegnet av Arne Korsmo i 1937–1939, og er i dag en del av Nasjonalmuseet.

Interiør fra Villa Stenersen i sort-hvitt. Vi ser en rekke stålrørsmøbler, og malerier på veggene.

Foto: Anders Beer Wilse, 1938. Fra Nasjonalbiblioteket.

Interiør i hvitt, i et funksjonalistisk hus. Utenfor en hage, og pent vær.

Villa Stenersen. Foto: Annar Bjørgli, Nasjonalmuseet

Stenersen og de gale geniene

I 1944 utga Rolf Stenersen boken «Edvard Munch - Nærbilde av et geni». Denne biografien spiller en viktig rolle i å danne myten om Munch som et geni, selv om ordet «geni» kun blir brukt én gang, i selve tittelen. 

Stenersen var opptatt av koblingen mellom genialitet og galskap, noe som også reflekteres i hvilke andre kunstnere han samlet på.

Av eldre kunst samlet han nesten utelukkende på kunstnere som var forbundet med sykdomshistorier, blant dem Lars Hertervig.

Mørkemenn og museumsrotter

Stenersen var tydelig på at det burde være egne museer for moderne kunst. Dette engasjementet og lidenskapen for samtidskunsten var uvanlig i Norge.

I 1969 gir Stenersen ut artikkelsamlingen «Aksjer, kunst, kunstnere». Her omtaler han museumsfolk og kunstanmeldere i kritiske ordelag, for å ikke være opptatte av samtidens kunst.

Han mener «museumsrottene» bare roser døde kunstnere, og at disse var «kunstens mørkemenn».

Spår sin egen død?

I 1971 tilbød Rolf Stenersen sin samling av internasjonal moderne kunst til Bergen by mot en tiendedel av verdien. I forbindelse med gaven ble det oppført et nytt museumsbygg som fikk Stenersens navn.

Ved åpningen i 1978 blir Stenersen intervjuet av NRK. På et spørsmål om han er i gang med en ny samling, svarer Stenersen med å riste på hodet og si: «Nei. Nå skal jeg dø, nå.»

Rolf Stenersen dør i oktober samme år, på hotellrommet sitt i Bergen. Den samme formiddagen hadde han tilbrakt i det nyåpnede Stenersen-bygget. Etter lunsj med venner, trakk han seg tilbake til hotellrommet, hvor han sovnet inn.

En gruppe mennesker i et utstillingsrom, i et sort-hvitt foto. Samleren Rolf Stenersen er omkranset blant annet av kongefamilien.

Foto: Bergens Tidende. 1978.

Stenersen-bygget åpner i 1978. Rolf Stenersen sammen med kong Olav, kronprins Harald og kronprinsesse Sonja, og Kaare Meland, direktør i Bergens Sparebank.

Eksteriør av Stenersen-bygget, i et sort-hvitt foto.

Stenersen. Udatert foto. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen AS, Bergen Byarkiv.

Om Stenersens samling

Kilder og lesetips

  • Utstillingskatalogen «Kan hende er det vakkert. Kunstsamleren Rolf Stenersen». Utgitt av Kode og MUNCH.

  • Espen Søbye: «Rolf Stenersen. En biografi».

  • John Brumo: Rolf Stenersen. Kunst, marked og aksjer.

  • Håvard Friis Nilsen: «Du må ikke sove. ­Wilhelm Reich og psykoanalysen i ­Norge»