Singersamlingen

Denne samlingen er for øyeblikket ikke utstilt.

Denne samlingen mottok museet, den gang Vestlandske kunstindustrimuseum, i testamentarisk gave fra det amerikanske ekteparet William Henry Singer jr. (1868-1943) og Anna Bruegh Singer (1873-1962) i 1963.

Singersamlingen har tidligere blitt vist i Permanenten, i et eget utstillingsrom som forsøkte å gjenskape et inntrykk av Singer-parets hjem i Olden.

Om ekteparet Singer

William Singer var millionærarving etter et av de største stålverksselskapene i USA. Han valgte et liv som kunstner heller enn å overta det suksessrike familieforetaket. På kunstskolen i Pittsburgh tok han timer under den norskættede gjestelæreren Martin Borgord, som skulle bli en livslang venn av ekteparet William og Anna Brugh Singer.

Borgord ble blant annet med dem på deres første studietur til Europa, og det var også han som i 1903 introduserte dem for Norge. Dette ble bestemmende for resten av livene deres.

Bygden Olden og villaen Dalheim, oppført i 1922, ble i noen år deres permanente bosted. Paret er begge gravlagt i mausoleet Anna fikk oppført på eiendommen deres der.

Anna, I have found my country!

For maleren William Singer var møtet med Norge kjærlighet ved første blikk. De mest inspirerende motivene fant han rett utenfor stuedøren, sammen med en uendelig stillhet.

Her kunne han få ro til å male sine sen-impresjonistiske utendørsmalerier, bare avbrutt innimellom av sin andre store interesse knyttet til jakt og fiske.

For Anna var ikke valget av Olden like innlysende. Anna hadde, som så mange kvinner før henne, gitt avkall på egen karriere for å følge sin eventyrlystne mann.

Dette hadde brakt henne rundt i Europa: Til kunstnermiljøer i Paris, Firenze og Laren i Nederland, for så å ende opp i Olden innerst i Nordfjord. Her gjenopptok hun sitt store engasjement for å innrede og å samle.

Hva og hvordan samlet de?

Til å begynne med handlet kunstkjøpene nettopp om å innrede de nybygde hjemmene deres i Laren og i Olden med vakre antikviteter kjøpt ut fra deres personlige smak: Tykke, orientalske tepper dekket gulvene, og veggene ble dekorerte med store gobeliner og malerier fått eller kjøpt fra nære kunstnervenner.

De hadde ingen målrettet samlingsplan, men kjøpte etter hjerte, og deler av samlingen ble flyttet mellom de ulike boligene deres.

Målet var å skape vakre, hyggelige og ikke minst gjestfrie hjem, og omgi seg med det beste de kunne finne.

Først da Singerparet ville etablere et eget kunstmuseum i Annas hjemby, Hagerstown, begynte de å tenke mer målrettet på å utvikle en samling.

De fikk god hjelp av blant andre kunsthandleren Joop Siedenburgh, som drev antikvitetshandel både i Amsterdam og New York, og som etter hvert også ble deres nære venn. I tillegg hadde Singer-paret kontakt med oppkjøpere som handlet kunst på egne reiser til Øst-Asia.

Ekteparet Singer var ganske konservative i smaken, og samlet først og fremst billedkunst fra 1800-tallet. De kjøpte også en del samtidskunst, men stort sett av kunstnere fra deres egen omgangskrets som William beundret, og gjerne ville støtte økonomisk.

Men aldri nonfigurativ kunst, som mange av deres samtidige samlere, for som Anna skrev i dagboken sin: «An abstract style is always bad».

De samlet likevel bredt, og var også interessert i eldre kunst, som middelalderskulpturer, europeiske møbler fra 15- og 1600-tallet, orientalske tepper og ikke minst asiatisk kunst av ulikt slag og fra mange områder.

I 1950 spurte den nytilsatte museumsdirektøren Robert Kloster Anna hva hun syns om at deler av samlingen kunne få en fremtidig plass i museet i Bergen. Han hadde besøkt hjemmet Dalheim i Olden, og var helt overveldet over kvaliteten på det han så, særlig den fine samlingen eldre kunstindustri.

Responsen var god. Etter noen år var listen de lagde i fellesskap klar med hvilke verk som skulle tilfalle museet etter Annas bortgang.

Blant høydepunktene er den tyske middelalderskultpuren av Mor og barn fra ca. 1400, og den langt enklere jainistiske (religion i slekt med hinduismen) skulpturen fra 15-1600-tallet.

Samlingen inneholder også en rik samling flotte delftfajanser fra 1700-tallet, gammel asiatisk keramikk og japanske tresnitt.

I samlingen finner vi maleri av den engelske landskapsmaleren John Constable, en tegning utført av polfareren Fritjof Nansen og en rekke malerier av William Singer selv.

Her er silkebroderier fra Kina, silkemalerier fra Tibet, store gobeliner fra Nederland, og mindre vever fra den amerikanske urbefolkningen.

Her er ruvende møbler fra sengotikk og renessanse – og en bitteliten fransk spilledåse i sølv som kvitrer optimistisk i det en fugl spretter opp fra lokket og rister på fjærene.

En rik samling billedkunst som parallelt ble donert til hjemstedet deres i Laren utgjør kjernen i kunstmuseet der.

Sammen med kunstmuseet i Hagerstown og Singerheimen i Stryn, utgjør samlingen hos Kode en viktig del av den store arven etter William og Anna Singer.