Nyheter
Schumann og Sæverud
Skal du på konsert på Siljustøl søndag 1. oktober?
Vi byr på litt faglig fordypning i musikken som skal framføres, med eksempler du kan lytte til!
Harald Sæverud begynte tidlige å komponere og allerede fra barndommen kom de første stykkene.
Som 18-åring fikk den kreative unggutten undervisning i pianospill og harmonilære hos Borghild Holmsen ved Musikkonservatoriet i Bergen.
Her stod han i en viktig tradisjon. Holmsen (1865-1938) hadde vært elev av blant annet Agathe Backer-Grøndahl i Norge og hos Carl Reinecke i Leipzig, Griegs tidligere lærer.
Borghild Holmsen. Foto: Ukjent / Griegsamlingen ved Bergen Offentlige Bibliotek.
På konserten får vi presentert verk sin viser et spenn i Sæveruds liv som komponist.
Han var 22 år da 5 Capricci opus 1 ble utgitt i 1919. Den første suiten med Slåtter og stev fra Siljustøl, opus 21, ble til i krigsårene.
5 Capricci opus 1 ble tilegnet nettopp Borghild Holmsen, som uroppførte verket i Bergen et par år senere.
De fem karakterstykkene kan plasseres i tradisjonen fra det romantiske klaverstykket, som fikk stort nedslag hos Grieg og hans samtidige over hele Europa.
Capriccio er en betegnelse vi finner på musikkstykker allerede fra 1500-tallet, på stykker med en litt fri form, og som – for å sitere Store Norske Leksikon – «ofte har en humoristisk og livlig karakter».
Komposisjonen viser Sæveruds ungdommelige kreativitet, som han beholdt gjennom hele livet.
I 1939 flyttet Harald Sæverud med familien inn på det nybygde Siljustøl.
Inntrykk fra de daglige vandringene på den store eiendommen tok stadig form av nye pianostykker.
Samlingene Slåtter og Stev fra Siljustøl kom i fire hefter, de tre første i krigsårene.
Dette første heftet, utgitt i 1942, inneholder stykkene Kristi Blodsdråper, Dvergmål-slått, Bå’nlåt, Kvelling-sull og lokk og Siljustøl-marsj.
Flere av dem uttrykker det vare og såre, mest åpenbart i Kristi Blodsdråper og Bå’nlåt, men også i Dvergmål-slått.
Titlene gir assosiasjoner til norsk folkemusikk, men Sæverud selv hevdet at «Slåtter og stev er ikke folkemelodier, men helt igjennom mine egne frembringelser, unnfanget på min eiendom på Siljustøl.»
Han la vekt på at komposisjonene «vokste opp av norsk natur og landskap».
Harald Sæverud. Foto: Jon Eriksbakken.
Vi hopper nå hundre år bakover i tid.
Robert Schumanns Davidsbündlertänze, op. 6 ble skrevet i 1837, da den tyske romantiske komponisten var 27 år gammel.
Inspirasjonen var hans beundring for og forelskelse i pianisten Clara Wieck, som han giftet seg med noen år etter.
Verkets tema er inspirert av konen hans, Clara Schumanns Mazurka i G-dur fra verket hennes Soirées musicales, opus 6.
Eduard Kaiser: Robert og Clara Schumann (litografi, 1847). Wikimedia Commons.
Selve tittelen har sitt utspring i Davidsbündler (Davidsforbundet), navnet på et forbund for unge kunstnere som Schumann hadde tatt initiativ til.
De møttes regelmessig på kaffehuset Zum Arabischen Coffe Baum i Leipzig, et av Europas eldste i sitt slag. Her diskuterte de tidens kunstkritikk og ønsket å markere seg som representanter for nye kunstuttrykk.
De 18 karakterstykkene i Davidsbündlertänze er tenkt som musikalske dialoger mellom karakterene Florestan og Eusebius, som representerer henholdsvis den introverte og den ekstroverte delen av en personlighet, noe Schumann selv kjente seg igjen i.
Davidsbündlertänze er tilegnet vennen og komponisten Walther von Goethe, barnebarn av den store dikteren.