Hopp til innholdet

Om samlingene

Samlingen på Lysøen

Samlingen etter fiolinisten Ole Bull og konen Sara Chapman Thorp består av en rekke møbler, fotografier, klenodier, kunst, noter og manuskripter fra Bulls tid og helt frem til 1970-årene.

Etter Ole Bulls død 17. august 1880, fortsatte Ole Bulls amerikanske familie å bruke Lysøen som sommersted.

I 1973 skjenket Sylvea Bull Curtis, Ole Bulls barnebarn, eiendommen til Fortidsminneforeningens Bergensavdeling og Lysøen åpnet som museum i 1974. I dag forvaltes stedet av Kode.

Samlingen etter Ole Bull og hans etterkommere er på anslagsvis 2000 objekter, og gjennomgås nå grundig i forbindelse med den omfattende rehabiliteringen av villaen på Lysøen.

En stor del av samlingen er fra Ole Bulls tid, med fotografier, instrumenter, kunst, møbler og minneverdige gjenstander.

Andre deler av samlingen har tilkommet Lysøen gjennom årene etter at Ole Bull døde i 1880, eksempelvis en fin liten samling leketøy fra perioden 1920-50.

En betydelig samling arkivalier er deponert på Universitetsbiblioteket i Bergen, og notesamlingen er innlemmet i Bergen Offentlige Biblioteks musikksamling.

Hodet på en fiolin, som framstilles med ansiktet til en engel.

Ole Bulls fiolin, Gasparo da Salo (ca. 1562). Foto: Thor Brødreskift.

Ole Bull etterlot seg en betydelig samling av fioliner. Den kanskje mest kjente fiolinen, med det vakre englehodet i tre skåret av Benevenuto Cellini, som tilkom museet via samlingen etter Vestlandske kunstindustrimuseum.

Den er kjent som «fiolinenes Mona Lisa» og laget av Gasparo da Salo (1532-1609) i 1562.

En plakett på en monter, som beskriver at dette er Ole Bulls Caspar da Salo-fiolin.

Om Ole Bulls fiolin av Gasparo da Salo, laget i 1562. Foto: Dag Fosse / Kode

Fra en utstilling om Ole Bulls fioliner, hvor vi ser en fiolin plassert i en monter.

Fra utstilling om Ole Bulls fioliner / From the Ole Bull exhibition. Foto: Dag Fosse / Kode

En fiolin tilhørende Ole Bull, avbildet mot hvit bakgrunn.

Ole Bulls fiolin, av Giuseppe Guarneri del Gesù (1734). Foto: Dag Fosse.

En annen fiolin fra 1734 er laget av selveste Giuseppe Guarneri del Gesù (1698-1744) i Cremona.

En fiolinkropp i brunt tre, avbildet inne i en monter.

Foto: Dag Fosse / Kode

To av de andre fiolinene stammer fra verkstedet til vennen og fiolinmakeren Jean Baptiste Vuillaume i Paris.

Her tilbrakte Bull mye tid under februarrevolusjonen i 1848, hvor han laget en fiolin selv, signert «Ole Bull».

Nærbilde av en fiolin, stilt ut i en monter.

Vuillaume-fiolinen til Ole Bull / Ole Bull's Vuillaume violin. Foto: Dag Fosse / Kode

Han fikk også fiolinmakeren til å lage en fiolin i Guarneri-modell med ekstra høye sarger. Vuillaume-fiolinen ble gitt som gave til Lysøen i 1996 av Robert Shapleigh fra USA.

Dens stemme er både kraftig og myk, og den er meget behagelig å holde, tretter meg ikke ut, og ligner ingen annen fiolin hva lyden angår. Vuillaume blir forundret og kan ikke finne andre feil ved den enn at den ikke ligner noen annen fiolin (lydmessig selvfølgelig).

Ole Bull i et brev til konen Félicité

Ole Bull var kjent for å eksperimentere med sine fioliner, og arbeidet også med forbedringer av flygler.

I musikksalen står fiolinistens flygel, antatt produsert av instrumentmaker Jens P. Aarestrup i Bergen. Det er bygget etter Bulls ideer hvor stålrammen er kuttet og det er satt inn et furubord for å få en spesiell klang.

I salen står også et spesielt møbel som i dag er et skrivebord. Opprinnelig var dette et eksperimentelt flygel Bull konstruerte med hjelp fra den svensk-amerikanske oppfinneren John Ericsson (1803-1889).

Bull ville at Ericsson skulle bruke samme prinsipp på flygler som han selv var opptatt av på fioliner. Han ville at tonene skulle klinge fritt uten å bli hemmet av rammens jernkonstruksjon og klangbunnens fester. Flygelet sto ferdig i 1868, men resultatet ble dessverre ikke som forventet. Flygelet kunne ikke stemmes og endte dermed opp som skrivebord.

Harmoniet med broderte detaljer fra 1875 tilhørte Sara Thorp, og ble spilt av henne da Ole Bull lå på dødsleiet i 1880. Lysøens konsertflygel er en Hume fra 1903 som tilhørte datteren Olea Bull og har stått i villaen siden hun fikk det i gave.

En brun fiolinkasse med rød tekstil på innsiden, og med Ole Bulls navn som motiv i lokket. Foran kassen ligger en bue.

Ole Bulls fiolinkasse og bue. Foto: Dag Fosse / Kode.

I instrumentsamlingen finner vi også den eneste kjente lange buen etter Ole Bull. Bull spilte på fioliner med en flatere stol, for å spille på alle strengene samtidig, og buer lengre enn normalt. Denne buen er 75,5 cm lang og laget av den franske buemakeren Pierre Simon (1808-1881).

Ole Bull var hyppig på turneer og reiser verden over. Hans doble fiolinkasse med teppe, ble kjøpt inn til Lysøen fra David Bromberg i Chicago i 1999.

En krans av gull, liggende på en brokade-tekstil.

Ole Bulls gullkrans / The golden wreath crown of Ole Bull. Foto: Mats Bäcker

Gullkransen i Lysøen-samlingen var en gave til Ole Bull fra hans venner i San Francisco. Den ble overrakt 4. mars 1870, på en konsert i Platt’s Hall, fra General H.A. Cobb, som kalte Ole Bull for «monark i musikkens rike».

Kransen har 54 blader belagt med gull, og 36 perler som dekorerer bladene. Ole Bulls monogram er satt inn med diamanter. Kransen ble utstilt hos gullsmeder i alle byene Ole Bull besøkte på denne turneen.

Et norsk flagg med en detalj av det amerikanske flagget i venstre, øvre hjørne. Flagget står i konserthallen på Lysøen.

Lysøen: Ole Bulls norsk-amerikanske flagg / Ole Bull's Norwegian-American flag. Foto: Dag Fosse / Kode

Godt synlig i musikksalen, står et bemerkelsesverdig norsk flagg med det amerikanske flagget oppe i høyre hjørnet.

USA ble Ole Bulls andre hjemland, her turnerte han flittig og han grunnla også sin egen norske koloni, Oleana i Pennsylvania. I New York ga han en veldedig konsert for New York Philharmonic Society, til inntekt for musikernes enker og barn.

Som takk fikk han i 1870 det norsk-amerikanske silkeflagget i gave. Dette heiste han flittig på Lysøen, og på 17. mai 1870 gikk han fremst i prosesjonen med flagget.

Avisene omtalte dette, og man kunne lese: «Ole Bull er tilbake i byen, og han var som en hel prosesjon alene».

Fra Ole Bulls soveværelse, hvor vi blant annet ser et sort veggteppe med fargerike broderte blomster hengende bak sengen.

Lysøen: Interiør / Interior. Foto: Dag Fosse / Kode

Ole Bull reiste og spilte over nesten hele verden i løpet av sin lange karriere.

Han besøkte Russland fire ganger mellom 1838 og 1867. Der gjorde han stor suksess, og ennå er navnet hans kjent i musikkmiljøene. Bull mottok mange gaver i Russland, blant annet et drikkebeger og spisebestikk i sølv utført i Niello teknikk, et notestativ i sølv fra studenter i Moskva og et sigarettetui i gull fra kronprinsesse Maria Fedorovna.

Tsarens hoffdamer ville også vise at de satt pris på Ole Bull, og de broderte et stort veggteppe til ham som i dag henger bak sengen på Bulls soveværelse på Lysøen.