Intervju: Ørjan Matre

La oss begynne med noen konkrete fakta om deg, Ørjan Matre. Hvem er du?

– Jeg heter Ørjan Matre, er 43 år gammel og bor i Fløen i Bergen sammen med Siv, Vebjørn på 9 år og Agnes på 11 år.

Hvordan ser arbeidsdagene dine som komponist ut?

– Arbeidsdagene mine er egentlig ganske varierte. I store perioder jobber jeg på kontoret mitt i byen, men dette blir brutt opp av konserter og øvelser, en del møteaktivitet og litt reising.

Familielogistikken krever at jeg er strukturert, så jeg opererer med relativt «vanlige» arbeidstider i hverdagen. Når det nærmer seg deadline, blir arbeidsdagene vesentlig lengre.

Hva er det beste og det verste med komponistyrket?

– Det beste med komponistyrket er uten tvil friheten det innebærer. Jeg kan styre min egen arbeidshverdag, og velge når og hvor mye jeg skal jobbe.

Er det en sjeldent fin dag, lar jeg musikk være musikk, går en tur over Vidden og jobber heller om kvelden. I tillegg får jeg mulighet til å samarbeide med fantastisk dedikerte musikere og ensembler, det er et stort privilegium.

Det verste er nok den konstant nagende angsten for at noen skal oppdage at jeg strengt tatt ikke aner hva jeg driver med. Jeg har langt fremskredent bedragersyndrom, og venter bare på å bli avslørt.

Hva gjør du ellers når du ikke arbeider med musikk?

– Da ser jeg fotball (er jevnlig på Brann Stadion og er hjelpetrener for en gjeng med 9-åringer), jogger eller går tur. Jeg setter meg sjelden ned og lytter til musikk i hjemmet, men går veldig gjerne på konsert.

Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg leser bøker om kveldene, men sannheten er at det er mer sannsynlig å finne meg på sofaen, sliten etter en lett kaotisk dag, mens jeg spiller sjakk på mobilen eller pløyer Netflix eller HBO for et eller annet å hvile hjernen på.

Hva ønsker du å formidle til publikum gjennom året ditt som huskomponist? Hvilke inntrykk og tanker håper du de sitter igjen med?

– Jeg har en ganske variert produksjon, og håper å få vist mange ulike deler av denne. Mye av musikken min er klassisk «partiturmusikk», gjerne for orkester og store ensembler, men jeg jobber også i mange andre formater. Det er like naturlig for meg å samarbeide med Bergen Filharmoniske Orkester som med improvisasjonsmusikere, folkemusikere, visesangere, barn og amatørensembler.

I løpet av året tror jeg alle disse sidene vil bli presentert, men jeg har også lyst til å benytte anledningen til å gjøre en del ting som jeg aldri har gjort før.

Du har blant annet gitt ut et verk som heter «10 fanfarer for folk flest». Lager du musikk for folk flest?

– Jeg håper absolutt at jeg lager musikk som mange kan få utbytte av. Jeg får ofte tilbakemeldinger om at musikken min oppleves tilgjengelig, og det er alltid fint når noen helt uten kjennskap til samtidsmusikk forteller om gode konsertopplevelser. Når det er sagt: det kan ikke være et mål at alle skal like den.

«10 fanfarer for folk flest» er for øvrig et ganske gammelt verk, skrevet i forbindelse med et stortingsvalg som en slags reaksjon på at FrP ustanselig omtalte «folk flest» som sin egen velgergruppe. Det er en eklektisk samling fanfarer, noen nærmest parodisk heroiske, andre patetisk puslete.

Du siterer og sampler gjerne andre komponister, som i «Händel Mixtapes» (2008), og du har også gjort det samme med Edvard Grieg – i tillegg til å sample din egen musikk.

I 2021 brukte du også tradisjonelle bedehussalmer i verket ditt «Fire stykker om avstand», som ble komponert under koronapandemien.

Hvorfor gjør du dette?

– Jeg har flere ganger benyttet meg av allerede eksisterende musikk når jeg komponerer. Noen ganger har jeg blitt bedt om det av bestiller, andre ganger har jeg valgt det selv.

Når man inkorporerer (innkomponerer) andres musikk oppstår det ofte noen interessante lyttesituasjoner som jeg liker godt; flere musikalske meningslag bryter mot hverandre, det kjente stanger mot det ukjente, og materialet jeg komponerer selv blir farget av det musikalske materialet jeg har valgt å bearbeide.

Jeg tar alltid utgangspunkt i musikk som jeg har et nært forhold til selv. I likhet med Grieg har jeg jobbet mye med norsk folkemusikk, i verk som ligger et sted midt imellom komposisjoner og arrangementer.

Håper du komponister om 100 år vil sample musikken din? Eller hvilken musikk synes du de burde sample?

– Jeg tipper komponistrollen vil være en ganske annen om 100 år. Men hvem vet, kanskje en eller annen kunstig intelligens i postapokalyptisk nostalgimodus graver frem noen såre fragmenter fra Bergen på 2020-tallet…

Kan du røpe litt av hva som skal skje under urframføringen din i november?

– Jeg kan ikke røpe så veldig mye, rett og slett fordi jeg foreløpig ikke helt vet hvilken retning stykket vil ta.

I begynnelsen av komposisjonsprosessen holder jeg alle muligheter åpne. Akkurat nå ser det ut til å bli en ganske stillferdig og sart affære, koblet mot en del gamle arkivopptak, men hvem vet, kanskje ender jeg til syvende og sist opp et helt annet sted.

Jeg har også noen ganske ambisiøse planer om en del spennende prosjekter før november, men det kan jeg ikke si så mye om av helt andre årsaker.