Nordmandsdalen
Kunst, makt og materialer i 1700-tallets Danmark-Norge
Tre originalfigurer av Jørgen Garnaas, udatert. Universitetsmuseet i Bergen.
Når
Hvor Permanenten
Den omfattende utstillingen Nordmandsdalen tematiserer kunst, makt og materialer under eneveldet i Danmark-Norge på 1700-tallet.
Kong Frederik V etablerte mellom 1764-84 en skulpturpark ved Fredensborg slott, med 70 statuer av det norske, samiske og færøyske folk.
Parken Nordmandsdalen omtales ofte som det første «demokratiske» prosjektet i dansk-norsk kunsthistorie, ettersom statuene fremstiller et bredt utvalg av «folk flest» snarere enn de mektige på toppen av samfunnet.
Et mindre kjent aspekt ved Nordmandsdalen er at prosjektet hadde sin opprinnelse i Bergen, hvor postfører Jørgen C. Garnaas (1723-1798) laget en serie tredukker som dannet utgangspunktet for statuene i parken.
Utstillingen viser hvordan Garnaas' figurserie vandret fra Bergen til Kongens København, fra tredukker til elfenbein, sandstein og det fineste porselen.
Nordmandsdalen, statue av et par fra Nes prestegjeld i Hallingdal i front.
Jørgen Garnaas, Kvinne fra Halling og mann fra Nes prestegjeld i Hallingdal. udatert. Universitetsmuseet i Bergen.
«Loskone fra Mandal», sandsteinsskulptur fra Nordmandsdalen. Foto: Mathias Danbolt.
Jørgen Garnaas, Los fra Mandal i elfenben (1760). Nasjonalmuseet i Oslo.
«Mann fra Manger». Figur fra Nordmandsdalen (1777-1814) fra Den kongelige porcelainsfabrik. Foto: Dag Fosse/Kode.
«Kvinne fra Fana». Figur fra Nordmandsdalen (1777-1814) fra Den kongelige porcelainsfabrik. Foto: Dag Fosse/Kode.
«Mann fra Vik prestegjeld i Ytre Sogn». Figur fra Nordmandsdalen (1777-1814) fra Den kongelige porcelainsfabrik. Foto: Dag Fosse/Kode.
Nordmandsdalen, «Mann fra Vang» i front.
«Los fra Mandal», Sandsteinsskulptur i Nordmandsdalen. Foto: Mathias Danbolt.
Sandsteinsskulpturer fra «Nordmandsdalen» i Kongernes Lapidarium (1764-1784). Foto: Mathias Danbolt.
Skulpturparken Nordmandsdalen i Fredensborg slotshave.
Demokratisk prosjekt eller propaganda?
Utstillingen kaster et kritisk søkelys på det storslåtte prosjektet. Vel så mye som å avbilde «folket», forteller Nordmandsdalen også om eneveldets blikk på sine undersåtter.
Betegnelsen av prosjektet som demokratisk, tar i mindre grad høyde for at skulpturparken var tett knyttet til det eneveldige monarkiets visuelle propagandaapparat.
De fleste figurene er utstyrt med attributter som signaliserer hva de arbeider med, som fisk, hummer, fjærkre eller tømmer. Nordmandsdalen gir slik også et innblikk i hvordan borgerne var viktige i eneveldets økonomiske geografi.
Samlet søker utstillingen å åpne nye perspektiver på de viktige forbindelsene og utvekslingene som har funnet sted mellom norsk, dansk og samisk billedkunst og kunsthåndverk under eneveldet.
Storstilt forskningssamarbeid
Utstillingen lages av Kode i samarbeid med forskningsprosjektene Moving Monuments: The Material Life of Sculpture from the Danish Colonial Era (Københavns Universitet, 2022-25) ved Professor Mathias Danbolt og NorWhite: How Norway Made the World Whiter (Universitetet i Bergen), ved Seniorforsker Tonje Haugland Sørensen og Postdoc Helene Engnes Birkeli.
Prosjektet tar blant annet utgangspunkt i samlinger som finnes ved Kode og Universitetsmuseet, og setter slik fokus på institusjonenes felles historiske opphav, Bergen museum, som i 2025 fyller 200 år.