Komposisjon for venstre hånd

Utstillingen Komposisjon for venstre hånd er kuratert av amerikanske Marta Kuzma, som var første er kvinnelige rektor ved Yale School of Art, og i dag er professor samme institusjon. I en revisjonistisk tilnærming til presentasjonen av Kodes samling, har hun flettet sammen nær 400 kunstverk fra begge sider av de siste 100 år, for å skape nye samtaler mellom verkene.

Gjennom ulike sammenstillinger og koblinger, går utstillingen inn på temaer som feminisme, modernisering, klassekamp og menneskets stadig endrede forhold til naturen.

Om utstillingen

Utstillingens tittel er inspirert av komposisjonen Concert Piece in the form of Variations for the Pianoforte Left Hand, fremført av pianisten Paul Wittgenstein i 1915.

Wittgenstein måtte amputere sin høyre arm etter å ha blitt skutt av russerne ved den ukrainske fronten under første verdenskrig. Som krigsfange, forsøkte han å rehabilitere seg selv ved å øve på pappesker. Etter at han ble løslatt, holdt Wittgenstein en konsert i Wien hvor han kombinerte pedal- og håndbevegelsesteknikker som tidligere ble ansett som umulige for en femfingret pianist.

Utstillingen Komposisjon for venstre hånd henspiller på dette stykket, som sier noe om hvordan et kunstverk kan uttrykkes utover sine materielle og sanselige grenser. Den utfolder seg gjennom klynger og konstellasjoner, som et partitur satt sammen av nesten 400 verk.

Utstillingen utforsker også forholdet mellom en symbolsk «venstrehendthet» og dens høyre motpart. En komplementær motsetning som går i sikksakk mellom hjernens to halvdeler: Den venstre, som styrer logikk og språk, og den høyre, som styrer kreativitet og intuisjon for å samhandle og kommunisere med hverandre – et grunnlag for menneskelig tankevirksomhet og atferd.

Til tross for den lange rekken av kunstnere som er kjent for å bruke venstrehånden, som for eksempel Michelangelo, Durer, Rafael, Rembrandt, da Vinci og Klee, er det sannsynlig at en persons tilbøyelighet til å bruke én hånd fremfor en annen er blitt påvirket av en mengde regler, aksepterte levemåter og sosial kondisjonering.

Kunstverkene presenteres som i en dialog, en sammenfiltring, eller en spøkefull utveksling mellom to samlinger med ulike historiske perspektiver.

De historiske verkene fra Kode, fra perioden 1814-1914, kommer i stor grad fra samlingen bygget opp av Rasmus Meyer, den bergenske kjøpmannen, industrieieren og landskapsarkitekten som etterlot seg en enestående samling norsk kunst til byen sin.

Samtidskunsten kommer fra den stadig voksende samlingen til Erling Kagge, norsk polfarer, forlegger og forfatter, som har utforsket temaer som stillhet, vandring og observasjon i ekstreme omgivelser.

I den komprimerte sosiale og økonomiske moderniseringsprosessen som kjennetegner denne perioden, har naturen en historisk posisjon i kraft av at den har blitt sterkt og ofte negativt påvirket av menneskets historie.

Gjennom kunsten møter vi kriger, intellektuelle disputter, psykoanalytiske fremskritt, motstridende politiske økonomier og produksjonsmåter, sosiale revolusjoner, oppløsning av imperier, fremveksten av nasjonalstater, fortvilte feministiske kamper og de vestlige arbeiderbevegelsenes eksplosive kraft og endelikt.

Utstillingen inngår i en rekke prosjekter ved Kode under temaet «Samlerne», hvor museet setter søkelys på historisk viktige samlere, men også på samtidige aktører som har vært opptatt av å gjøre sine samlinger offentlig tilgjengelig.

Kunstnere

Fra Kagges samling: Mark Handforth, Wolfgang Tillmans, Laura Owens, Hanneline Røgeberg, Josh Smith, Brigit Megerie, John McCracken, Sergej Jensen, Ann Cathrin November Høibo, Klara Lidén, Ceal Floyer, Lutz Bacher, Tauba Auerbach, Trisha Donnelly, Kirsten Pieroth, Isa Genzken, Oscar Tuazon, André Kertész, Francis Bacon, Gunnar S. Gundersen, Karen Kilimnik, Roe Ethridge, Franz West, Seth Price, Lari Pittman, Richard Prince, Raymond Pettibon, Ian Cheng, Haris Epaminonda, Mathias Faldbakken, Jana Euler, Marc Camille Chaimowicz, James White, Valentin Carron, Gardar Eide Einarsson, Jakob Weideman, Nina Beier, Anne Imhof, Daido Moriyama, Beatrice Caracciolo, Nader Ahriman, Fischli & Weiss, Michaela Meise, Torbjørn Rødland, Diane Arbus, Nobuyoshi Araki, Lauwrence Weiner, Vito Acconci, Marijke van Warmerdam, Martine Syms, Tehching Hsieh, Prunella Clough, Urara Tsuchiya, Heji Shin, Sadie Benning, Antonio Tarsis, Matthew Langan-Peck, Tuda Muda, Isabella Ducrot, Tosh Basco, Louis Fratino, Issy Wood, Diamond Stingily og Farah Al Qasimi.

Fra Kodes samlinger finner vi kunstnere som: Synnøve Anker Aurdal, Peder Balke, Eva Børresen, Harriet Backer, Karin Bjorkquist, Gustave Courbet, Honoré Daumier, Christian Krogh, J. C. Dahl, Albrecht Dürer, Francisco Goya, Karen Hannover, Frida Hansen, Kitty Kielland, Käthe Kollwitz, Sonja Ferlov Mancoba, Lars Hertervig, Asger Jorn, Gerhard Munthe, Theodor Kittelsen, Per Kleiva, Edvard Munch, Egil Røed, John Savio og Ingebrigt Vik.

Erling Kagges samling

Erling Kagge er en av vår tids fremste eventyrere, men han er også forfatter, forlegger og kunstsamler.

Siden tidlig i 1980-årene har han bygget opp en av Nord-Europas mest personlige og spennende samlinger av internasjonal samtidskunst. Samlingen har vært vist i flere utstillinger ved museer i Frankrike, Spania, Italia og Norge de siste årene.

Som oppdagelsesreisende var Kagge den første til å overvinne de «tre polene» – Nordpolen, Sydpolen og toppen av Mount Everest. Han har deltatt på en rekke ulike banebrytende og uventede ekspedisjoner, som å krysse New York gjennom byens kloakk, vann, tog og t-bane-tunneler, og i år var han, sammen med Børge Ousland og Håvard Tjora, den første i verden til å krysse Svalbards mest øde øy – Kvitøya – på ski.

Kagge har skrevet bøker om oppdagelsesreiser, filosofi, stillhet og om å samle kunst. New York Times har beskrevet Kagge som «en fascinerende mann. Han er en filosofisk eventyrer – eller kanskje en eventyrlysten filosof?».

Rasmus Meyers samlinger

Rasmus Meyer (1858–1916) var en bergensk kjøpmann og industrieier som drev Norges største mølle på begynnelsen av 1900-tallet.

Meyer var en viktig samler og filantrop. Som en tidlig tilhenger av Edvard Munchs arbeid skaffet han seg noen av malerens mest betydningsfulle verk.

Meyers samling inneholder mer enn 800 verk av malere som Nikolai Astrup, Harriet Backer, Johan Christian Dahl, Hans Gude, Kitty Kielland, Christian Krohg, Gerhard Munthe, Frits Thaulow med flere.

Rasmus Meyer var også utdannet gartner landskapsarkitekt og tegnet et stort hageanlegg ved sitt eget landsted i tillegg til en byhage i Fjellsiden i Bergen. Han var spesielt glad i tulipaner.

I 1916 valgte Rasmus Meyer å avslutte livet. Etter hans død donerte barna samlingen hans til Bergen kommune. I 1924 ble det reist et nytt museumsbygg ved Lille Lungegårdsvann, tegnet for Bergen av arkitekt Ole Landmark.

Om kuratoren

Marta Kuzma er en amerikansk kurator, teoretiker og professor ved Yale School of Art, hvor hun var den første kvinnelige rektor (2015–2021) i institusjonens 150-årige historie.

I 2014 ble Kuzma oppnevnt som den første kvinnelige rektoren ved Kungliga Konsthögskolan i Stockholm, og mellom 2005-2013 var hun direktør for Office for Contemporary Art i Oslo.

Kuzma var medkurator for Manifesta 4 i San Sebastián i 2004, og direktør for Soros Center for Contemporary Art i Kiev i Ukraina fra 1990-2000. Tidligere i karrieren kuraterte hun utstillingsprogrammet ved International Center of Photography i New York under Cornell Capa.

Kuzma har skrevet en rekke artikler og bøker; den nyeste er History of An Art School (König forlag, 2022).